Hjemme hos Michael.

Michael er en vital del av Sørumsand. Iallefall for den rette aldersklassen. Alle vet hvem Michael er, spesielt siden han er tynn og liten og flott. Jeg sitter hos Michael nå, natt til første. Alle som liker alkohol snakker varmt om natt til første. Gleder seg til den og sånn. Jeg sitter i Torsøre-residensen og prøver å blende inn i mengden. Fremstå som en del av samholdet, samtidig som jeg gjør akkurat nok ut av meg. Ser ut til at jeg prøver for hardt, og failer, men samtidig, det er natt til første og alt er lov.

Jeg burde sikkert lagt til noen bilder og kommentert dem. Slik populære bloggere flest gjør. Bilder og kommentarer. En annen gang. Dette ble langt ifra så adrenalinfylt som jeg lovet, men hey, om du er ute etter adrenalin, ikke sitt og les blogger! Stikk ut og gjør noe! Utfordre noen eller noe! Michael sier noe til meg om at Hey Jude er en dritbra låt. Den er jo det. Hør på Beatles! Og Doors! Helst Doors. Legg det inn i mp3-spilleren, hør på det på bussen, hør på det mens du venter på bussen, hør på det når du ikke skal ta bussen. The Doors, allright!

Bloggcherryen poppes. Jeg grugleder meg.

Etter å ha fisket etter motivasjon til å begynne å blogge i et par timer, ble jeg (ganske frivillig) overtalt av Ingrid. Som sannsynligvis, kanskje forhåpentligvis, er den eneste som kommer til å lese dette. Nå er det uansett min tur å organisere selv-promoteringen min litt, være opplysende, smart og morsom. Uansett greit å kapre en del av internett før det er for sent, det kan umulig være plass til stort fler folk her nå. Stay tuned, dette blir adrenalinfylt!